Bølger og stråling

Transport av energi, uten at det flyttes masse.

Avstanden mellom to bølgetopper.

Hvor langt bølgetoppene beveger seg på ett sekund.

Antall svingninger per sekund: antall svingninger/tid

Hertz (Hz)

bølgefart = frekvens ganger bølgelengde

Kort bølgelengde = høy frekvens, lang bølgelengde = lav frekvens.

Tiden det tar for en bølge å gå gjennom en hel svingning.

Høyden på bølgen. En bølge med høy amplitude vil kunne overføre mer energi enn en bølge med lav amplitude.

I en mekanisk bølge påvirker partikler hverandre slik at de svinger fram og tilbake rundt et nullpunkt.

I en langsbølge brer bølgen seg i mediet ved at molekylene svinger parallelt med bølgeretningen.

I tverbølger brer bølgen seg ved at molekylene svinger vinkelrett på bølgeretningen.

Den forplanter seg som fortetninger og fortynninger.

Interferens skjer når to bølger er på samme sted på samme tid og dannet et nytt bølgemønster som er lik utslagene til hver bølge.

Transport av energi i form av bølger og trenger ikke et stoff å bre seg i.

Radiobølger, mikrobølger, infrarød stråling, synlig lys, UV-stråler, røntgenstråling og gammastråling.

Jo kortere bølgelengde, jo høyere frekvens og energi vil strålingen ha, og motsatt.

Avhenger av energien til fotonene som blir sendt ut og hvor mange.

Stråling som har så høy energi at den kan slå elektroner helt ut i fra atomer og molekyler. Altså , den ioniserer atomet eller molekylet.

UVC-stråling, røntgenstråling, gammastråling, alfastråling og betastråling.

UVC, røntgen og gamma er EM-stråling. Alfa- og betastråling er ikke det.

Isotoper av grunnstoffer har samme antall protoner, men forskjellig antall nøytroner i kjernen.

Alfastråling, betastråling og gammastråling.

Atomnummeret blir redusert med to, og atommassen med fire.

Atomnummeret blir et større, men atommassen endrer seg ikke.

Verken atomnummeret eller atommassen endrer seg, men det har blitt et overskudd av energi.

Det kan blir brukt til å drepe mikroorganismer og bakterier, eller som et ikke-kjemisk alternativ til konservering.

Alfastråling stoppes av et ark papir.

Betastråling stoppes av glass.

Gammastråling stoppes av et tykt lag bly eller betong.

Målenheten er becquerel (Bq). Aktiviteten er en Bq når det i gjennomsnittet omdannes en radioaktiv kjerne i sekundet.

Gjennom maten vi spiser.

Tiden det tar før halvparten av det radioaktive stoffet er omdannet til et annet grunnstoff.

Tiden det tar fra et radioaktivt materiale kommer inn i en levende organisme, til halvparten av det er ute.

Stråledose er den dosen av stråling som absorberes i et vev og derved gir biologisk effekt.

Gray (Gy)

Mål for den biologiske virkningen av stråling fra radioaktive kilder har på mennesker. Måles i sievert (Sv), men vanligvis i millisievert (mSv).

F. eks. til å sterilisere utstyr, ta røntgen eller som kreftbehandling.

Sikkerhetskontroller, røykvarslere, strømproduksjon i kjernekraftverk osv.

UVC, UVB og UVA.

Et UV-indeks måler hvor sterk strålingen fra solen er.

Når stråling blir absorbert i en celle blir strålingen borte.

Men energien blir blant annet brukt til å rive løs elektroner og bryte bindingen i molekylene.

Omtrent 4 mSv.

Radon er en lukt- og fargeløs gass som er radioaktiv og avgir farlig alfastråling.

Stråling fra verdensrommet.