Tema 2 - Markedssvikt

Markedssvikt kommer i flere former, men handler hovedsakelig om at fire, uregulerte markedsløsninger ikke er gode og effektive

Samfunnsøkonomiske gevinster/kostnader ved konsum/produksjon, som enkeltaktørene ikke blir godskrevet/belastet og dermed ikke tar hensyn til

Goder som ikke kan stykkes opp og deles ut til enkeltindivider: det er goder som er for “alle og enhver”.

Det militære forsvaret, politiet, gatelys, lov og orden, TV - og radiosignaler, naturen, parker, luft, vann, værmeldingen, brannvesenet, osv.

Eksternaliteter, kollektive goder, monopol og fullkommen konkurranse, imperfekt informasjon og manglende markeder

Negative eksternaliteter reduserer velferden til en tredjepart

Positive eksternaliteter øker velferden til en tredjepart

Å gi arbeidsstokken en god opplæring

Utdanning

Forurensning, støy, veislitasje, sigarettrøyking

Konsum av junkfood, alkohol eller tobakk (reduserer effektivitet og øker eksempelvis helseutgifter)

Skattlegging av aktiviteter som medfører eksternaliteter

Moralsk hazard betyr at det ikke kan observeres hva slags handlinger andre mennesker utfører. Eksempelvis et forsikringsselskap og en kunde. Moralsk hazard kan oppstå når P2 (kunden) har et incentiv til å øke sin risiko, fordi P1 (forsikringsselskapet) bærer storparten av kostnaden.

Omhandler at den ene parten av markedet besitter informasjon som den andre ikke gjør, eller kan observere

1. Det er noe vi vil ha, og ha mer av, som det er for lite av

2. Det blir bare verre med årene

3. Markedet kan ikke løse problemet alene

• Havnivået stiger

• Økte politiske uroligheter

• Mindre oppvarmingskostnader i byer

• Ustabil og voldsom natur

• Økosystemer kan få tilpasningsvansker

1. Redusere økonomisk aktivitet

2. Redusere bruk av energi og energibærerne med et høyt karboninnhold

3. Stoppe avskoging

4. Andre løsninger teoretisk mulig er ny teknologi

• Økofilosofisk tilnærming

• Økonomisk tilnærming

• Markedsbaserte tiltak: incentiver til markedet for å forurense mindre (skatter, omsettbare kvoter, subsidiere rensetiltak)

• Direkte reguleringer: foretrukket av politikere, byråkrater, produsenter og konsumenter (påbud, forbud, forskrifter, kvoter)

En form for direkte regulering (ofte ineffektive)

• Inntektsfordelingshensyn

• Forskjellige former for markedssvikt

  • Eksterne virkninger

  • Kollektive goder

  • Ufullstendig informasjon

  • Manglende markeder

  • Frikonkurranseforutsetningene er ikke oppfylt

Tildeling av ikke-omsettbare produksjonskvoter eller påbud, forbud og forskrifter