Hva har vi mennesker til felles?

Vi er født med bestemte kognitive og sosiale ferdigheter.

Vi har mange like måter å lære på.

Vi har alle en seksualitet.

Mennesker er allikevel forskjellig på personlighet, identitet, utseende, kjønn, fysikk, hvordan vi reagerer på omgivelsene.

Mennesket har:

Sosial og emosjonell tilknytning.

Instinktiv og biologisk tilknytning, dvs. en medfødt evne til å søke en eller flere omsorgspersoner for å få nærhet og for å overleve.

Hva trenger et nyfødt barn?

• Næring (melk)

• Varme

• Trygghet

Dette skaper tilknytning.

Babyens sansesystem er med på å skape tilknytning.

Gener

Gen = et arveanlegg, sier noe om utseende og egenskaper.

Dette arvematerialet er samlet i kromosomene, med unntak av kjønnscellene har hver cellekjerne i kroppen 46 kromosomer.

Hvert kromosom består av en sammenrullet, tostrenget DNA-tråd. Denne tråden inneholder gener, som er byggesteiner i DNA-molekylet.

Her er all informasjon om arvelige egenskaper kodet i ulike kombinasjon. Disse egenskapene får betydning for din identitet, eller setter rammene for evnen din til ryddighet og planmessighet, som har betydning for din personlighet.

Genetikk

Når gener overføres fra foreldre til barn, kalles det arv. Genetikk er læren om arv og gener, og den studerer alle typer egenskaper man har fått fra arv.

Professor Robert Plomin mener at foreldre har lite påvirkning på hvordan barnet blir. Barn er ikke så passive i sin egen personlighetsutvikling som representanter fra miljøperspektivene skal ha det til. De er ikke bare preget av sosialisering fra andre, men påvirker aktivt selv aktivt med sitt medfødte temperament og interessefelt.

Plomin mener at minst femti prosent av forskjeller mellom mennesker. Han mener skoleprestasjoner skyldes sytti prosent arvelighet.

Plomin har fulgt barn som er adoptert i flere år. Gjennom disse metodene så de forskjell på gener og miljø. Intelligens- og personlighetstester viste at barna ikke var så like adoptivforeldrene sine, men heller sine genetiske foreldre.

Evolusjonspsyklogi

Evolusjonspsykologien ser på hvordan vi preges av å stamme fra naturen, dyrene og våre forfedre.

Utgangspunktet er at en del av våre tanker, følelser og atferd er et resultat av en evolusjonær utvikling, der mennesket har medfødt kapasitet til å lære nye ferdigheter, til å lære språk, hukommelse og til å reagere med universelle emosjoner.

Charles Darwin kom med evolusjonsteorien i 1859 kalt naturlig seleksjon, som går ut på “survival of the fittest”.

Naturlig seleksjon

I en populasjon finnes det en genetisk variasjon som gir en variasjon i egenskaper. Ikke alle avkom overlever lenge nok til å reprodusere. De individene som er best tilpasset miljøet, har større sjanse for å få overført sine gener. Mennesker klarer å tilpasse seg og har dermed større sjanser for å få reprodusert seg.

De ulike genene gir egenskaper som går i arv fra en generasjon til den neste.

Variasjonen i genene skyldes mutasjoner, det vil si plutselige endringer i DNA-molekylet. Den genetiske variasjonen øker hos dyr som har kjønnet formering.

Naturen

Mennesker er en del av naturen. På samme måte som dyr og annet liv på jorda står vi i et avhengighetsforhold til naturen. Vi trenger jorda for å overleve og jorda er avhengig av en bærekraftig atferd. Tilhørighet til naturen kan danne grunnlaget for verdiene og holdningene mennesket har til bærekraftig atferd. Noen velger bærekraftig siden de tenker på generasjoner som kommer etter oss, mens noen tenker mer på jordas sårbarhet.

Mennesker velger å ta vare på jorda siden vi føler en tilknytning til naturen, på grunn av evolusjon. Noen mener at evolusjonen likevel skaper utfordring for bærekraftig atferd. I følge klimapsykolog Per Espen Stoknes er vi ikke evolusjonsmessig forberedt på å takle farer som en gang kommer i fremtiden. Vi er innrettet på å håndtere det som skjer her og nå.

Menneskekroppen er skapt til å være i skogen, gå barbeint og klatre i trærne, mer enn å sitte bak pulter, telefoner og dataskjermer. Mange blir glade og rolige av å være ut i naturen. For mange blir naturen et viktig holdepunkt under kriser.

Biologisk kjønn

Innenfor evolusjonspsykologien argumenterer man for at forskjellen mellom gutter og jenter er et resultat av genetiske forskjeller som har oppstått i løpet av evolusjonen. i mer enn 99% av vår tid på jorda har vi levd som jegere og nomader.

Mange mener at kvinnene er mer egnet til å være hjemme på grunn av graviditet og amming. derfor har de en mer omsorgsfull rolle. Mennene hadde i hovedsak mer ansvar for territorie og jakt.

Epigenetikk

Epigenetikk er studiet av hvordan geners funksjon eller uttrykk kan endres gjennom påvirkning fra miljøet. Miljø beskriver alt fra det fosteret opplever i mors liv, til komplekse sosiale, psykologiske pg fysiske sammenhenger.

Epigenetikk er på toppen av genene. Ulike proteiner og kjemiske forbindelser virker på våre av og på brytere i genene. Dvs. hvilke gener som er aktive eller passive. Studier i epigenetikk har som mål å behandle sykdommer.

Vanligvis må flere faktorer virke sammen før et gen kan aktiveres, og mange gener blir aldri aktivert. Miljøfaktorer påvirker med andre ord genene våre og er med på å bestemme om en arvelig disposisjon faktisk slår ut eller ikke.

Epigenetisk forskning viser at stress tidlig i livet påvirker den psykiske og fysiske helsa negativt. Ulik form for omsorgssvikt kan gi varige endringer i gener som styrer immunsystemet, eller påvirke hvordan man regulerer stress videre i livet.

Ytre påvirkninger som kosthold, trening, røyking og ekstrem frykt, ser ut til å kunne påvirke genaktiviteten. Personlighetstrekk, som temperament eller grad av nevrotisisme, kan henge sammen med hvordan mor hadde det under graviditeten, og om hun fikk god næring.

Tvillingstudier der man sammenligner eneggede tvillinger som har vokst opp i forskjellige miljøer, blir ofte brukt til å vurdere hvilken grad av utvikling av visse egenskaper påvirkes mest av miljø eller arv.

Forskere ser at noen egenskaper åvirkes mye av miljøet og andre mindre. Eneggede tvillinger som vokser opp i ulike miljøer, har ofte svært like personlighetstrekk og intelligens, mens søsken som er vokst opp i det samme miljøet, kan være veldig forskjellige.

Epigenetikken har vist at miljøet vil kunne påvirke hvordan genene våre uttrykkes og dermed påvirker hvordan vi blir. Genene våre har et utfall av muligheter som miljøet virker inn på, f.eks. musikalitet. Vi ar arvet et potensial, en øvre og nedre grense for hvor musikalske vi kan bli. Miljøet, støtten vi får i oppveksten, vil påvirke hvor musikalske vi faktisk blir. Det er ikke sikkert at vi, selv med et genetisk potensial for å bli veldig musikalske, blir mer musikalske enn en person med et lavere genetisk potensial enn oss.

Genene kan også påvirke miljøet vårt. Et barn med genetisk høy musikalitet, vil tidlig vise interesse for å lære noter og spille instrumenter. Denne lærelysten kan påvirke foreldrene til å stimulere det lærevillige barnet med musikk og musikalske leker.

Arv eller miljø

De fleste i dag mener at arv og miljø spiller sammen og er helt avhengige av hverandre. Arven krever et bestemt miljø for å kunne utfolde seg. Og enhver påvirkning fra miljøet møter et bestemt biologisk og genetisk grunnlag.

For flere psykologiske perspektiver står spørsmålet om arv og miljø helt sentralt. Teoretikere fra det psykodynamiske perspektivet er opptatt av erfaringer i de første leveårene som avgjørende faktorer for tilknytning og for om et menneske blir sårbart eller resilient. Behavioristiske og sosialpsykologiske teorier ser også på erfaringer i miljøet som viktige faktorer for hvorfor an blir som man blir, og handler som man gjør. Oppfatninger fra det kognitive perspektivet legger større vekt på den individuelle tolkningen av det som skjer i miljøet. Gener og evolusjon er sentrale temaer i det biologiske perspektivets forklaring på personlighet. Et annet perspektiv går ut på å se på menneskets eget valg.

I følge det eksistensielle perspektivet har mennesker frihet til å ta egne valg, skape sitt eget liv og forme sin egen identitet. Den eksistensielle psykologien avviser ikke at mennesket blir påvirket av både arvelige og miljømessige forhold. Men i kraft av menneskets vilje og bevissthet er det i stand til å forholde seg til påvirkningene fra arv og miljø og ikke bare la seg styre bevisstløst av dem.

Mennesket dår en selvbestemmelse og en frihet til å forme sitt eget liv. Vi kan velge om vi vil ta en utdanning eller la være, om vi vil gifte oss eller la være, få barn eller la være. Gjennom valgene, får vårt liv og innhold mening. Valget er helt sentralt i eksistensiell psykologi, vi velger selv hva v gjør og hvem vi vil være. Gjennom våre valg får vi innflytelse på vår egen personlighetsutforming.