I sosiologi brukes ofte kvantitativ metode, dvs. mer bruk av tall, spørreundersøkelser og statistikk. Det er fordi sosiologer ofte forsøker å beskrive tendenser som gjelder for flere mennesker, f. eks. befolkningen i et land.

Sosiologer og antropologer er opptatt av de sosiale relasjonene i et samfunn, målet er å forstå samfunnet.

Feltarbeid

Antropologer er opptatt av å gi et detaljert bilde av livet slik det leves hos de menneskene de studerer. Derfor er forholdet mellom mennesker i sentrum.

Antropologisk forskning er knyttet til spesifikke steder, og antropologer gjør det vi kaller feltarbeid når de forsker, dvs. at de reiser til et bestemt sted for å undersøke det sosiale livet akkurat der.

Fremmed men kjent

Antropologer ønsker å gjøre det fremmede kjent, og det kjente fremmed. Det er derfor viktig at antropologer har et kulturrelativistisk tankesett, altså at de prøver å forstå en kultur på denne kulturens egne premisser.

Mye av det man tenker på som naturlig, bare virker sånn pga. en etnosentrisk virkelighetsoppfatning. Etnosentrisme betyr at man ser verden fra et bestemt kulturelt ståsted. Din egen kulturelle bakgrunn farger din forståelse av verden.

Sosiologer

Sosiologer er opptatt av å finne de sosiale mønstrene. Det dreier seg om å observere andres handlinger og å gi en så nøyaktig bekrivelse av den som mulig.

Sosiologer bruker ulike strategier og metoder for å finne ut sannheten om den sosiale virkeligheten de studerer.

Det er også viktig for sosiologer å analysere samfunnet for så å komme med løsninger til å forbedre det.

Frihet og avhengighet

Alt sosialt liv foregår spennet mellom ytterpunktene absolutt frihet og total avhengighet.

Totalt avhengig er et spebarn. Absolutt fritt er et menneske strengt talt aldri.

Ulike typer samfunn

Begrepet samfunn brukes i utgangspunktet om en gruppe mennesker som over tid lever i et fellesskap innenfor et avgrenset område. Et avgrenset område kan forstås geografisk og omfatte alt fra små lokalsamfunn, via stater til noe så omfattende som hele verdenssamfunnet.

Vi skiller mellom storsamfunn og lokalsamfunn. Samfunn brukes ofte synonymt med nasjonalstaten. Og men det norske storsamfunnet er et storsamfunn, utgjør klepp kommune i rogaland et lokalsamfunn.

Aktør og struktur

Alle samfunn består av aktører og strukturer. Om man er miljøbevisst er man opptatt av å ta miljøbevisste valg. Man som individ eller aktør gjør sitt for miljøet. Men det er også begrenset hva en enkeltperson får til. Klimagassutslipp har f. eks. økt de siste årene. Vi som enkeltindivider inngår i større sammenhenger eller strukturer.

En aktør er en som handler, oftest i samspill med andre aktører, det brukes vanligvis om en person men kan brukes om grupper, bedrifter og organisasjoner.

Struktur betyr mønster eller system. Når vi leter etter den sosiale strukturen ser vi etter varige mønstre, men trekker inn menneskelig samspill.

Samfunnet nedenfra eller ovenfra

De fleste samfunnsvitere sier det er en gjensidig påvirkning mellom struktur og aktør.

Forskere som mener aktøren er viktigst for å forstå samfunnet, jobber med samfunnsvitenskap nedenfra. De begynner analysene sine ved å se på individets handlinger.

De som driver med samfunnsvitenskap ovenfra, mener at det er de sosiale strukturene man må ta utgangspunkt i om man skal kunne forklare samfunnslivet.

Mange samfunnsvitere har forsøkt å utforme synteser, en sammenfatning der flere ulike perspektiver er tatt med.

Harmoni eller konflikt

De som mener at samfunnet er mest preget av harmoni, forklarer at medlemmene av samfunnet stort sett slutter opp om verdiene, normene og reglene som gjelder der. Og at samfunnet derfor er preget av samarbeid. Samfunnet sammenlignes med en levende organisme.

De ulike delene av samfunnet er avhengige av hverandre, og hver del tjener helheten på sin spesielle måte. Siden alle deler av samfunnet har en funksjon, kalles perspektivet for funksjonalisme.

Et viktig poeng for funksjonalister er at samfunnets sentrale institusjoner må fungere etter hensikten om samfunnet som helhet skal fungere.

Konfliktteoretikerne mener samfunnet vårt ikke er preget av enighet, men av motsetninger. Konflikt konkurranse og kamp er de viktigste kreftene i samfunnet.

Konfliktene er av to typer. Den ene typen er interessekonflikt der noen ønsker seg oe som vil gå på bekostning av noen andre, som penger eller makt. Den andre typen er verdikonflikter, som er basert på motstridende verdier og holdninger.

Sosiologer og antropologer

Sosiologi og sosialantropologi er opptatt av de ulike sammenhengene i samfunnet. De er opptatt av hvordan mennesker opptrår sammen med hverandre, både på samfunn og individnivå.

Antropologer bruker oftest kvantitativ metode og er opptatt av feltarbeid. Dvs. at de reiser til ulike steder hvor de samler inn data på stedet, altså i feltet. Det kan være alt fra stillehavsøyer langt unna, til små kjente byer i Norge. De er opptatt av å gjøre det fremmede kjent, og det kjente fremmed.

Sosiologer er opptatt av å finne ut sannheten om samfunnet. De ønsker å vite hvordan et samfunn fungerer, og hva som evt. skal til for å forbedre samfunnet. De kan på samme måte bruke feltarbeid, men samler inn data på en litt annen måte.

Ulike typer samfunn

Et samfunn defineres som en gruppe mennesker som lever i samspill med hverandre innenfor et avgrenset område. Et avgrenset område kan være alt fra små byer, stater og til og med hele verdenssamfunnet, til ikke geografiske områder som nettsamfunn.

Vi har både storsamfunn og lokalsamfunn. Storsamfunnet brukes ofte om nasjonalstaten, altså Norge i seg selv som et land, mens lokalsamfunn brukes om mindre kommuner innenfor storsamfunnet Norge.

Struktur og aktør

Begrepene struktur og aktør er svært viktig. De brukes for å forklare sammenhengene i samfunnet. Struktur er overordnede organisasjoner, samfunn eller større grupper. Aktør er individer som opptrår i disse strukturene, det kan ofte være enkeltpersoner, men også små grupper eller organisasjoner.

Man kan f. eks. som aktør gjøre sitt for å være miljøbevisst og ta miljøbevisste valg, man gjør da sitt som aktør. Likevel er det bare så så myr man kan gjøre som aktør. Et samfunn kan altså ha generelt høyt klimagassutslipp, altså strukturen.

Samfunnsvitere er opptatt av samspillet mellom aktør og struktur, men de er uenige om hva man skal se på først i forskning.

De som mener at man skal se på aktøren først, ser på samfunnet nedenfra. De vil da i først og fremst se på individets handlineger.

De som ser på strukturen først, ser på samfunnet ovenfra. De vil da se på religion, økonomi eller andre samfunnsforhold først.

Man kan se på valg av yrke fir å se hvordan de vil få forskjellige svar. De som ser på samfunnet nedenfra vil se på interesser, utdanning og individets ønske for å forklare deres valg av yrke. De som ser på samfunnet ovenfra vil komme fram til at deres bakgrunn, økonomi og familie vil være grunner for individets valg av yrke.

Harmoni og konflikt

Samfunnsvitere er også uenige om samfunnet styres av harmoni eller konflikt.

De som mener samfunnet styres av harmoni, ser på viktigheten av samspill mellom individer og deres felles enighet. De ser på felles normer, verdier og holdninger som skaper et samspill i samfunnet der aktørene handler ut i fra deres ønske om å bidra i samfunnet. Disse er opptatt av samfunnets funksjoner, og kalles også funksjonalister. De ser også på samfunnets dysfunksjoner, som f. eks. arbeidsledighet.

Konflikteoretikere mener samfunnet styres av konflikter og uenigheter. De tar for seg to typer konflikter: interessekonflikter og verdikonflikter. Interessekonflikter er når noens interesser går på bekostning av andre, som f. eks. makt og penger. Verdikonflikter er mer omfattende, her er verdier, holdninger og religion inn i bilde, og det er ofte vanskelig å komme med kompromisser, som f. eks. konflikten om selvbestemt abort.

Handlinger og atferd

Handlinger og atferd overlapper ofte og er resultat av hverandre. Likevel er det noen forskjeller. Vi kan se på forskjellen mellom “a blink and a wink”. Når vi blunker vanlig er det en del av vår atferd, det skjer naturlig fordi det er sånn vi er bygd opp som mennesker, likevel når vi blunker med et øye, gjør vi dette intensjonelt og det er en handling, som å flørte eller hinte til noe.

Hvorfor mennesker handler som vi gjør er et viktig tema innenfor faget. Vi har flere teorier som beskriver vår atferd. En teori er teorien om rasjonelle valg, som går ut på at mennesket handler ut fra fornuft for å oppnå et mål. Så har vi teorien om normative valg.

Teorien om rasjonelle valg går ut på at menneske ønsker å oppnå noe ut i fra de valgene det tar. Det vektlegger at mennesket i bunn og grunn er et egoistisk vesen. Mennesket handler som de gjør ut i fra fornuft for å oppnå det de selv ønsker.

Teorien om normative valg er opptatt av at mennesket handler som det gjør pga. påvirkning fra samfunnet. Det ser på normer, verdier og holdninger innenfor det samfunnet individet lever i. Det setter rammene for hvilke valg mennesket i utgangspunktet har. Et eksempel er hvilke klær vi bruker, vi velger innenfor de rammene samfunnet har satt for oss, men akkurat det valget vi tar er opp til hver enkelt.

Max Weber har fire teorier om valg. De første er rasjonelle valg, som vil si at mennesket handler ut i fra fornuft. Disse teoriene er målrasjonelle valg og verdirasjonelle valg. Målrasjonelle valg går ut på at mennesket tar et valg for å oppnå målet sitt på best mulig måte. Verdirasjonelle valg går ut på at mennesket tar valg som stemmer over ens med deres moraler og holdninger. De to siste er ikke rasjonelle valg, det er affektive valg og tradisjonelle valg. Affektive valg er valg man tar fordi man har en sterk følelse rundt noe, mens tradisjonelle valg er valg man tar siden det er vaner, valg man ikke tenker over at man tar.

Makt

Samfunnet er bygd på makt og maktfordelingsprinsippet. Makt er å få viljen sin igjennom selvom det går på andres uvilje. Det utøves makt hele tiden, både mellom individer og fra struktur til aktører. F. eks. når politikerne fordeler goder og byrder i samfunnet, eller når politiet arresterer noen, eller på mindre nivå som når en far bestemmer at ungen sin skal legge seg. Samfunnet er avhengig av makt.

Det finnes flere typer makt. Vi har åpne og skjulte måter å utøve makt på. Militæret er en åpen måte å utøve makt på, de landene med store militære styrker, oppleves å ha mye makt. Vi har også ideologisk makt, som er å ha mak tover måte noen tenker på, f. eks. amerikanisering.

Vi har også definisjonsmakt som en type ideologisk makt. De med definisjonsmakt har makt for å påvirke andre og deres tankegang, f. eks. har influensere makt over følgerne sine for å påvirke hva de kjøper av produkter. Samtidig har selskaper som Google og Facebook mye makt over oss da de samle informasjon og kan gi oss ulik reklame vi velger å trykke på.

Vi har også en form for makt som heter symbolsk makt. Hvor bruk av symboler kan føre til at en får en viss anerkjennelse av andre, f. eks. dyr bil og dyre klær.

Karl Marx var opptatt av skjevfordelingen av makten. Han så på hvordan borgerskapet hadde mye mer makt enn arbeiderne. De som eide bedriftene fikk mer penger enn de som arbeidet for bedriftene.

Mikro, makro og meso

Det finne ulike måter å studere samfunnet på, vi kan se på tre nivåer: mikro, makro og meso.

Om man skal se fra et mikronivå, ser man f. eks. på en familie, hvordan de handler i samfunnet og hvilke valg de tar, hvordan de kler seg og oppfører seg, skal man se på makronivå ser man på hvordan denne familien handler i samhold til storsamfunnet og resten av verdenen, og familiens funksjon i storsamfunnet. Mesonivå er altså sammenhengen mellom mikro og makronivå

Holisme, kulturrelativisme og komparasjon

Holisme betyr å se på ting med et helhetlig blikk, altså at man ser på alle sammenhenger som kan føre ti hvorfor noe er som det er.

Kulturrelativisme er å se på noens kultur ut ifra den kulturens premisser, det motsatte er etnosentrisme, som er at vi ser på verden ut i fra vårt eget kulturelle ståsted.

Komparasjon er et annet ord for sammenligning, men der sammenligning ofte handler om å finne ut hva som er best, handler komparasjon om å se på forskjeller og likheter mellom ulike fenomener.

Kvalitativ og kvantitativ metode

Kvantitativ metode handler om tall, all data som kan samles til tall går under kvantitativ metode, her handler det om å samle så mye data som mulig, uten å gå i dybden. Her brukes ofte statistikk og innhenting av data fra register og spørreundersøkelser. Her blir ofte dataen generalisert og det er viktig at man passer på at man har et tilfeldig utplukket utvalg. Her sier utvalget noe om populasjonen.

Kvalitativ metode går mer i dybden, her ser man på flere sammenhenger og man undersøker ofte bare en eller noen få ting mer nøye. Her er man opptatt av å analysere. Dybdeintervju er en vanlig metode å bruke innenfor kvalitativ metode.

Empiri og teori

Empiri er innhenting av data, her varierer det hvordan den innhentes og hva som innhentes, og teorien lages ut ifra dataen som hentes i, her kommer man med en teori som forklarer dataen.