Hinduismen

Brahman

Begrepet brahman refererer til verdens og universets enhet. "Gud finnes i alt"

brahma

Brahma er skaperguden i hinduismen

Pudsja

Pudsja, eller puja, er et hinduistisk ritual som hinduene og mange buddhister utfører i hjemmene sine. De tenner lys og røkelse

Vedaskriftene

Hinduismens hellige tekster Vedaskriftene er eldst Hinduismen har mange hellige tekster. De eldste ble skrevet ned for ca. 3000 år siden og kalles vedaskriftene. Veda kommer fra et ord som betyr «vite»

Gud finnes i alt gjennom Brahman

Innenfor Hinduismen ses Brahman på som én gud som finnes i alt. Det er en upersonlig kraft, som eksisterer i alt i universet. Samtidig kan Brahman manifistere seg som ulike guder. Når han manifisterer seg som en gud, blir han en personlig gud og ikke kun en upersonlig. Brahman fins i hver av oss som atman

Gud i hinduismen

Det er flere millioner guder, men alle er bare et utrykk for Brahman.

De tre retninger i hinduismen

De viktigste teistiske retningene i hinduismen, dvs. de som tilber bestemte guder, er vishnuismen, shivaismen og shaktismen. De fleste hinduer tilhører én av disse retningene. Alle disse har egne organisasjoner, hellige tekster og særegne ritualer.

vishnuismen

Vishnuismen er den største retningen og utgjør omtrent 70 % av alle hinduer, ca. 700 millioner mennesker. Her er fokuset på å tilbe guden Vishnu, eller en av hans avatarer (gudenedstigninger), slik som Rama og Krishna.

Vishnu

Han har fire armer som symboliserer de fire himmelretningene, og huden er blå som himmelens og havets uendelighet. Vishnu er gift med Lakshmi som er gudinnen for lykke, rikdom og fruktbarhet.

shivaismen

Shivaismen utgjør ca. 28 % av dagens hinduer. Alle som tilber guden Shiva eller medlemmer av hans familie – hans kone, gudinnen Parvati og sønnene Ganesha og Skanda – regnes som tilhengere. Dette er særlig utbredt i Sør-India og grenseområdene til Himalaya.

Norske hinduer følger hvilken retning?

70% av hinduer i Norge følger shivaismen, de stammer fra Sri lanka

shaktismen

Shaktismens tilhengere utgjør ca. 2 % av alle hinduer. Shaktismens helligsteder finnes over hele India, men retningen er mest utbredt i Bengal og Assam. Shaktismen betegner ulike former for gudinnetilbedelse. Særlig er troen på Mahadevi, Gudinnen som den ytterste virkeligheten, svært viktig. Men i shaktismen blir det kvinnelige ansett som det viktigste og høyeste.

Tempel

I hinduismen anses templene for å være gudens eller gudenes bolig, og en viktig del av kulten er puja, der guden vaskes og gis mat. Et hindutempel kan være en adskilt del av et hus, eller bare et hjørne av et rom. Mange praktiserende hinduer har et mandir i sitt hjem for daglig dyrkelse og meditasjon.

Yoga

De fleste hinduer mener at yoga betyr forening, mellom sjelen (atman) og en gud eller verdensaltet (Shiva eller brahman). Meningen med det er at det skal fungere som redskaper for å komme gjennom livet bygget på fred og klokhet

Tempel sin arkitektur

Templene er firkantede, dette er for å symbolisere de fire himmelretningene, og de har et tårn for å symbolisere en fjelltopp. Innerst i tempelet er det er rom som fremstilles som en hule, dette symboliserer verdens midtpunkt.

Karmaloven

Karmaloven, tanken om gjenfødelse, er allikevel felles for alle retningene. Hinduer tror at alle vesener har en udødelig sjel og at den blir gjenfødt i en ny skikkelse når livet tar slutt. Sjelen kan bli gjenfødt på diverse måter, som en rik eller fattig person eller som et dyr eller en plante.

Karma

Karma er læren om at handlinger gjort mot andre har konsekvenser for en selv i dette eller senere liv. Begrepet stammer fra indisk religion og betyr handling og handlingers resultat.

Moksha

Moksha betyr i hinduismen frihet fra karma og løsrivelse fra samsara, den uendelige rekken av gjenfødelser. Dette er en tilstand som regnes som det høyeste målet for alle hinduer. Hva moksha innebærer utover frihet fra samsara, avhenger av hvilken retning i hinduismen man tilhører. Ikke bland med Nirvana fra Buddhismen

Samsara

Samsara er gjenfødelsens verden, den verden som vi lever i, kjennetegnet ved individets uopphørlige fødsel, død og gjenfødsel. Begrepet finnes i religioner med opphav i India.

Kunst

Mye av den hinduistiske kunsten knyttes til de mange gudene, og den er fargerik, utsmykket og forseggjort. Gudene er ofte framstilt i menneskelignende form, men det er også trekk som viser at de er mer enn bare mennesker; for eksempel kan de ha mange armer, ha kroppsdeler som tilhører dyr, ha annerledes farge etc.

Musikk

Noe musikk synges eller spilles for gudene, mens det noen ganger blir brukt i forbindelse med meditasjon og andre ritualer. Den indiske musikken er ofte det vi kaller mantra, eller hellig lyd, og er et hjelpemiddel for å få kontakt med gudeverden. Den mest kjente mantraen er OM, uttales au-o-m, og kan bety flere ting: skapelsen, Brahman og den ytterste virkelighet.

Gudebilder

Gudene som framstilles på bildene kan for eksempel ha mange armer, likne dyr, være både mann og kvinne samtidig eller ha blå hudfarge. De kan også ha ulike symboler. Shiva og Vishnu blir som oftest framstilt sammen med konene sine.

"Gudene"

De tre viktigste gudene er Brahma, som skapte verden, Vishnu, som opprettholder verden, og Shiva, som ødelegger den. Dette viser tre sider ved livet for en hindu. Verden skapes, opprettholdes og ødelegges, og så skapes den igjen.

Hovedpunkter i hindusimen

Dharma: Læren om den kosmiske orden.

Samsara: Læren om gjenfødelsenes kretsløp

Karma: Læren om ”årsak og virkning”, dvs. at psykiske og fysiske handlinger har skjebnesvangre konsekvenser i nåværende, og kommende eksistenser.

Moksha: Læren om at det er mulig å bli befridd av gjenfødelsenes kretsløp.